Siste oppdatering 07.06.2009
Her vil du finne siste rapport om Hareprosjektet. Det er en minirapport fra NINA i PDF format.
I korthet går prosjektet ut på å søke årsaken til den store nedgangen i
harebestanden i store deler av Agder fylkene.
Prosjekt gruppen som består av medlemmer fra SHK og AAHK hadde den 21. mars 2007 et
møte med forskerne som skal ta del i prosjektet.
Forskerne som var tilstede på møte var:
Reidar Mehl, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Student Vivian Kjelland, Høgskolen i Agder
Bjørnar Yterhus, Veterinærinstituttet
Hans Christian Pedersen, Norsk institutt for Naturforskning
Fra Miljøvernavd. i Vest-Agder møtte Viltforvalter Tor Punsvik
Prosjekt gruppen består av følgende:
Leder Hans Bringsdal, SHK
Nestleder Gunnar Kristiansen, AAHK
Møtesekretær Øystein Stamland, NJFF
Innsamlingsleder hare, Øystein Jensen
Kasserer og varamann Geir Raen
Forskningsleder Hans Chr. Pedersen, NINA
Prosjekt gruppen har nå fått sin orientering og retningslinjer fra
forskningsgruppa og vi vil fortløpende holde medlemmene orientert om den videre
utvikling i Labben og på SHK´s hjemmesider.
Forprosjekt: Sykdommer - Årsak til tilbakegang i harebestanden?
Det er satt i gang flere forskningsprosjekt hver for seg og
etablert en koordineringsgruppe bestående av de to nevnte foreningene, NJFF
Vest-Agder og forsker Hans Christian Pedersen ved NINA.
Det prosjektet som er mest interessant for våre
medlemmer/lesere er innsamling av døde harer.
Dette prosjektet ledes av Bjørnar Ytrehus ved
Veterinærinstituttet. Han skal obdusere døde innsendte harer for å fastslå
dødsårsaker.
I den forbindelse ber vi dere om hjelp til innsamlingen.
Finner dere død hare eller under jakt avliver hare som ser syk ut, kontakt
nærmeste person på listen under.
Haren trenger ikke være helt fersk, men må heller ikke ha
begynt å gå i oppløsning. Er du i tvil ring en av kontaktpersonene og spør.
Ser haren syk ut er det lurt å bruke hansker, eventuelt
overlate håndteringen av haren til kontaktperson for innsamling.
Kontaktpersonene vil sørge for forsendelse av haren til
Veterinærinstituttet.
I tillegg til denne innsamlingen og kartlegging av
dødsårsaker skal det også forskes på kombinasjonen hare-flått, spesifikt
borreliabakterien. Dette vil antakelig foregå på Oksøy i Kristiansand.
Prosjektene vil bli evaluert i koordineringsgruppen senest 1. april 2008.
Kontaktpersoner:
Flekkefjord: Kjell Liland, tlf.: 38 32 41 45
Kvinesdal: Alf O. Nilsen, tlf.: 38 35 06 10 /
913 00917
Farsund: Ole Jørgensen, tlf.: 38 39 3607 / 970
29101
Lyngdal: Gunstein Gysland, tlf.: 38 34 78 70 /
913 61606
Lindesnes: Helge Bryn, tlf.: 38 25 69 79 / 977
68110
Mandal: Hans Bringsdal, tlf.: 38 26 72 32
Marnardal: Per Gabrielsen, tlf.: 38 28 75 25 /
911 54824
Søgne: Øyvind Andresen, tlf.: 38 05 08 30
Songdalen: Nils Asbjørn Sunde, tlf.: 38 18 16
54 / 915 74053
Audnedal: Egil T. Nygård, tlf.: 911 56411 / 907
80825
Kristiansand: Øystein Jensen, tlf.: 38 08 69
30 / 959 46511
Vennesla: Rune Sliper, tlf.: 908 20014
Evje/Hornnes: Torbjørn Kallhovd, tlf.: 37 93 00
65 / 900 37223
Iveland: Pål Moy, tlf.: 91 39776
Birkenes: Geir Raen, tlf.: 909 18238
Lillesand: Bjørn Egil Berntsen, tlf.: 911 14004
Grimstad: Gunnar Kristiansen, tlf.: 900 29343
Arendal: Ruben Jørgensen, tlf.: 37 02 12 41
Froland: Bjørnar Dale, tlf.: 915 32216
Tvedestrand: Peder Arnt Næs, tlf.: 917 35688
Risør: Kjell Moland, tlf.: 930 28650
Vegårshei: Jacob Olimstad, tlf.: 916 71003
Gjerstad: Knut Homdrom, tlf.: 905 54543
Åmli:
Arnt Øygarden, tlf.: 994 55280
Farsund:
Ole Jørgensen, tlf: 90588653
Referat fra oppstartmøte 21 mars 2007
Sted: Solstrand Camping, Lindesnes
Tid: Onsdag 21. mars kl.
17.30
Til stede: Hans Bringsdal, Sørlandets Harehundklubb
Bjørnar Ytrehus, Veterinærinstituttet, seksjon for vilthelse
Reidar Mehl, Folkehelseinstituttet
Hans Chr. Pedersen, Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Tor Punsvik, Fylkesmannen i Vest-Agder, viltforvalter
Øystein Stamland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Vest-Agder
Øystein Jensen, Sørlandets Harehundklubb (SHK)
Gunnar Kristiansen, Aust-Agder Harehundklubb
Geir Raen, Sørlandets Harehundklubb
Janne Bakken Sandbakken, ”Harelabben” medlemsbladet til SHK
Vivian Kjelland, Høyskolen i Agder
Kari Røysland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Vest-Agder
Styringsgruppa
Pkt. 1. Kort orientering ved Hans Bringsdal,
leder av styringsgruppen.
Status
pr. dags dato. Presentasjon av grunnlag for oppstart av prosjektet og det
arbeid som er utført hittil. Initiativet til oppstart kom fra
Sørlandets HHK. Senere har Aust-Agder HHK kommet med og til sist NJFF
Vest-Agder.
Alle tilstedeværende var imponert og takknemlige for det arbeidet som er utført
hittil, spesielt av Hans Bringsdal.
Pkt. 2. Viltforvalter Tor Punsvik
orienterte om viltforvaltningens syn på problemstillingen og om
flåttproblematikk.
Luftet muligheter som for eksempel å få hare inn på ”sett elg” skjema.
Ser på viltforvalterens rolle i prosjektet mest som ”koordinator”.
Pkt. 3. Reidar Mehl,
folkehelseinstituttet.
Parasitter på vilt, blant annet flått.
Flått har tre stadier som går i tre års syklus. Larver og nymfes fraktes med
fugl.
Reiser spørsmål om gås kan være vert for voksen flått. Flått spres til øyer med
fugl.
Overføres til rådyr. Spørsmål om flått overføres fra fugler til hare på øyer.
Borrelia på hare kan være grunnlag for kartlegging. (Vivian Kjelland)
Larver har ikke borrelia. Borrelia på nymfer og voksen flått er undersøkt.
Hjortedyr har en viss motstandskraft mot borrelia. For eksempel flått på rådyr
har mindre grad av borrelia enn normalt. Der det er både rådyr og hare er det
større % borrelia i flått.
Pkt. 4. Vivian Kjelland, Høgskolen i
Agder.
Planlegger et prosjekt for å undersøke prevalensen av Borrelia i
flått og i aktuelle vertsdyr på utvalgte steder i Agder.
Pkt. 5. Bjørnar Ytrehus, Seksjon for
vilthelse, Veterinærinstituttet.
Presentasjon av seksjon for vilthelse.
Landets eneste spesialenhet for generell diagnostikk på vilthelse.
Har program for helseovervåkning for hjortevilt. Aktuelt å utvide med program
for hare.
Seksjonen har fire aktiviteter, blant annet innsamling av døde dyr for diagnose.
Vanlige sykdommer hos hare er
bakterier. (Flått ikke undersøkt.)
Tularemi; 100% dødelighet etter 2 til 5 dager. Kan smitte til mennesker.
Inkubasjonstid 3- 5 dager på mennesker.
Pseudotuberkolose. Vanlig dødsårsak hos hare.
Pasteurellose. Kun ett tilfelle i Norge hittil
Parasitter.
Toksoplasmose – 100% dødelig hos hare
Koksidiose
Lungeorm
Forskningsgruppa
Konklusjon: haren har mange sykdommer med akutt forløp. Ønsker flere harer inn til undersøkelse.
Pkt. 6. Hans Chr. Pedersen, Norsk
institutt for naturforskning.
Det er utført lite forskning på hare. Jaktstatistikk viser at
hareavskytning har gått ned fra 1990 så vel på landsbasis som på fylkesnivå.
Nedgangen i Agderfylkene følger samme mønster som ellers i landet.Antyder flere
mulige årsaker til nedgang i bestand, flere mulige tiltak og flere tema som kan
undersøkes eller forskes på.Viktig utgangspunkt er å kartlegge bestander,
størrelse og fordeling. Støtter Punsviks idè om å innføre ”Sett hare” på ”Sett
elg” skjema. Gir en første bestandsindeks. Har søkt om hareprosjekt i
Skandinavia. (Sammen med Umeå), hvor flåttproblematikk eventuelt kan bakes inn.
Pkt. 7. Målsetting for forprosjektet.
1 Overordnet mål:
Kartlegge årsaker til nedgang i harebestanden.
2. Delmål
2.1 Gjennomføre prosjekt i regi av HIA på problemstillingen: Hare – Flått
2.2 Kartlegge bestand av hare
2.3 Kartlegge dødsårsaker for hare.
Pkt. 8. Organisering.
Prosjektet begrenses til Agder i forprosjektfasen.
Den etablerte styringsgruppe har funksjon som koordineringsledd for
prosjektene.
Navn bør endres til koordineringsgruppe.
Gruppen samler inn død hare, som sendes for obduksjon/undersøkelse.
De øvrige prosjektene organiseres parallelt.
Pkt. 9. Fremdrift for forprosjektet:
Varighet ca. ett år.
De forskjellige prosjektene starter opp så snart som praktisk mulig.
Det tas sikte på et møte/(telefonmøte?) ved utgang av året for å gjøre
opp status og avklaring av når de forskjellige
prosjektene kan avsluttes.
Det forutsettes ett større møte ca 1. april 2008 for oppsummering av
forprosjekt.
Relevant informasjon utveksles som e-post fortløpende.
Pkt.10 Finansiering.
Det er søkt om midler til drift av koordineringsgruppen og til innsamling og
innsending av døde harer.
De øvrige
prosjekter forutsettes å være selvfinansiert, med unntak av møteutgifter til
møter innkalt til av koordineringsgruppen.
Onsdag 16.
mai kl.19.00 var alle kontaktpersoner for innsamling av hare innkalt til møte på
Høvåg Gjestehus.
Av de 25 personer som står oppført var det 16 som møtte opp.
Innsamlingsleder Øystein Jensen ønsket de fremmøtte velkommen og
orienterte om kveldens program før han ga ordet til leder for
prosjektgruppa Hans Bringsdal som ga en kort redegjørelse over prosjektets
fremdrift fram til dags dato. Bjørnar Ytrehus fra Veterinærinstituttet fik så
ordet og for en lydhørt forsamling holdt han et inntresant foredrag om
flåttproblematikken og sykdom på hare fulgt opp av en fin lysebilde framvisning.
Vi fikk også en orientering og demonstrasjon i og hvordan vi
skulle pakke, merke og forholde oss til innsendelse av døde harer.
Diverse utstyr var innkjøpt og før møtet ble avsluttet kl.22.30 fikk
alle kontaktpersoner i prosjektet med seg hjem alt som
trengtes til for på en forsvarlig måte å sende inn død hare.
Feltarbeid på Oksøy 16.10. 07
16 oktober kl.09 gikk turen fra Ternevig med stor leid båt ut til Oksøy
for feltarbeid på hare og flått i forbindelse med ”Prosjekt Hare”.
De som var med var Vivian Kjelland fra universitetet på Agder, fra
Veterinærinstituttet var det veterinær Turid Vikørn. Bjørnar Ytrehus fra
Veterinærinstituttet måtte dessverre melde forfall, også til turen ut til
Ramsøya og Nibe.
Harene som skulle forskes på skulle felles enten ved støkkjakt eller under los
så vi hadde med en Beagle.
Jaktlaget besto av følgende personer. Julius Olsen, Sverre Gjerustad og Øystein
Jensen.
Bestanden av harer var ikke på langt nær så stor som forventet så det ble bare
felt to harer, begge setter på henholdsvis 3,8 og 3,5 kg.
Den første haren ble felt under driving, den andre under los. Noen lett oppgave
var det ikke for Beaglen da det blåste en frisk SV bris, og her var mye blanke
svaberg der foten satt dårlig.
Innsamling av flått ble også foretatt for analysering. Dette tok Vivian Kjelland
seg av.
Det blåste friskt nå vi dro fra Oksøy og bra var det at vi hadde leid en stor
båt til turen.
Tilbake i Ternevig var vi kl.16.15.
 De som deltok på Oksøy. Fra venstre: Turid Vikørn, Vivian Kjelland, Øystein Jensen, Julius Olsen og Sverre Gjerustad |
 |
| Vivian og Turid klar for obduksjon av første hare | |
 |
 |
| Turid obduserer mens Vivian noterer. | Turid i full gang med obduksjonen |
Feltarbeid på Ramsøya og Nibe 17.10. 07
Vi startet fra Skottevik kl.09. Denne gang i en mindre båt da vi var i
lunere farvann, to turer måtte vi gjøre for å få med alt utstyr og folk, men
veien var kort.
Også i dag var Turid Vikørn med. Fra universitetet på Agder møtte Eldar Vrånes
og Audun Slettan.
Jaktlaget besto av følgende fra Aust-Agder Harehundklubb som også stilte med to
Finskstøvere, Gunnar Kristiansen, Ruben Jørgensen og Bjørn Egil Berntsen. Fra
Sørlandets Harehundklubb stilte Øystein Jensen som også hadde organisert og
tilrettelagt det meste slik at feltarbeidet til disse to turene kunne
gjennomføres.
Heller ikke her på Ramsøya og Nibe fikk vi inntrykk av at harebestanden var så
stor som forventet.
To harer ble felt, en sette på Ramsøya og en han hare på Nibe. Vekten på disse
var henholdsvis 3 og 3,8 kg.
Både på Oksøy og her var harene befengt med flått. Ellers ble det også her
fanget flått i forsjellig størrelse for videre analysering. Innsamling av flått
var det Eldar Vrånes og Audun Slettan som tok seg av.
Som på Oksøy obduserte Turid Vikørn harene og tok med seg mange forsjellige
vevsprøver for videre analyse.
Både Vivian Kjelland og Turid Vikørn vil nå arbeide videre med å analyser di
prøve som ble tatt, nå resultatet herfra vil foreligge sender disse en rapport
om dette sammen med en rapport over resultater fra de prøver som er tatt av di
til nå innsendte harer som er funnet døde rundt om i
Agder-Fylkene. Rapporten vil så snart den kommer bli tilgjengelig her på
sidene.
 |
 |
| Første hare felt av Bjørn Egil, Turid er klar for obduksjon av haren. | Her kommer Ruben inn med hare nr.2 fra Nibe |
Oppsummering av obduksjonsfunn på hare innsendt til
Veterinærinstituttet i regi av Sørlandets Harehundklubb
I perioden 3.5.07 til 26.10.07 har Seksjon for vilthelse ved Veterinærinstituttet i Oslo mottatt 5 harer fra Agder til obduksjon. Det er tidligere sendt ut svarbrev med resultatene, men disse vil bli kort oppsummert som følger:
Konklusjon: Tre av harene døde som følge av mekanisk skade (ytre vold/traume). Oppdrettsharen døde av tarmkoksidiose i kombinasjon med avmagring og stress, mens den siste døde trolig av avmagring i kombinasjon med koksidie-infeksjon. Undersøkelser for flått-bårne sjukdommer vil bli foretatt etter nyttår, slik at vi kan analysere alle harer som er blitt sendt inn i 2007 samlet.
Koksidier/tarmkoksidiose: Koksidier er svært små,
encella parasitter (snyltere). De koksidiene som ble påvist hos harene hører til
en slekt med det latinske navnet Eimeria. De lever og formerer seg inni
harens tarmceller. Koksidiene ødelegger tarmcellene og motstandsdyktige ”egg” (oocyster)
skilles ut med avføringen. Harer smittes via fôr eller vann som er forurenset
med oocyster. Smitte med store mengder koksidier forårsaker alvorlig skade på
tarmslimhinnen og haren blir syk med varierende grad av diaré og avmagring.
Sykdommen kalles tarmkoksidiose. Vanligvis er dette en sykdom hos ungdyr, da
eldre harer utvikler motstandskraft (immunitet) mot parasitten. Problemer med
denne sykdommen tiltar med økende dyretetthet og ved begrensning av
bevegelsesmulighetene. Dette gjør at tarmkoksidiose særlig har betydning i
forbindelse med oppdrett, men sykdommen kan også opptre hos viltlevende harer.
Lungeorm: Harens lungeorm med det fine latinske navnet Protostrongylus pulmonalis, er svært vanlig hos hare her i landet. Den forekommer over hele landet. Parasitten har en livssyklus med ett stadium i lungene hos haren og ett stadium utenfor haren i en landsnegl. Lungeormen er så liten og tynn at den er vanskelig å se med det blotte øye. Det man ofte ser er yngleknutene til ormen. Disse sees som litt faste, fremhvelvende, mørke til litt senere grågule til grønnlige områder i kanten av lungene til haren. Av lekfolk blir disse forandringene i lungene ofte kalt lungepest, ja - av og til brukes også betegnelsen harepest. Dette er uheldig da det skaper forvirring om hvilken lidelse man har med å gjøre. Betegnelsen harepest bør benyttes om sykdommen tularemi. Vanligvis påvirker ikke lungeormen harens ernærings- eller helsetilstand, men ved svært kraftige angrep kan haren bli svekket og dø av avmagring. Harens lungeorm smitter bare hare og hund kan derfor ikke smittes dersom de spiser harelunger med lungeorm.
Lunge fra hare med lungeormforandringer som på dette bildet sees som mørkerøde til sorte flekker, hovedsakelig i randen av lungene.
Ved spørsmål om sjukdommer hos hare kan dere kontakte
Turid Vikøren, Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, tlf. 23 21 63 51
/53. Spørsmål om flått-bårne sykdommer kan rettes til Bjørnar Ytrehus, tlf. 23
21 63 55 /53. Bruk gjerne e-post:
vilt@vetinst.no.
Turid Vikøren,
Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet i Oslo.
Prosjekt Hare.
Oppdatert 5 desember 2007.
Det
er nå kommet inn en del harer til
Veterinærinstituttet i Oslo. Noen er funnet døde og noen tatt av hund under los.
Ut fra de obduksjonsrapporter som foreligger er en gjenganger i diagnosene.
Lungeorm som er svært utbredt hos haren, avmagring, mangel på fettvev, bendelorm
og skogsflått.
Flått som er funnet på harene og prøver av blod og organer er frosset ned for en
senere undersøkelse med hensyn på flåttbårne smittestoffer. Disse undersøkelsene
er tidkrevende og må gjennomføres samtidig på et større antall harer på et
senere tidspunkt i prosjektet.
Vi oppfordrer fortsatt til å sende inn harer som blir funnet eller under los
oppfører seg unormalt slik at det kan være mistanke om sykdom.
Som tidligere nevnt ble det under feltarbeid den 16 og 17 oktober på Oksøy,
Ramsøye og Nibe i sammen med forskere felt fire harer.
Her foreligger rapporten fra veterinær Turid Vikøren.
Resultat av undersøkelser av 4 harer felt på Sørlandet oktober 2007
Hare 1 og 2 ble
skutt 16.10.07 på Oksøy i Kristiansand kommune, mens hare 3 og 4 ble skutt
17.10.07 på henholdsvis Ramsøya og Nibe i Lillesand kommune.
Hare 1:
Voksen hunn i godt hold, vekt 4,1 kg (svært våt pels da den ble veid,
kjøkkenvekt).
Hare 2:
Voksen hunn i godt hold, vekt 3,8 kg (kjøkkenvekt).
Hare 3:
Voksen hunn i knapt middels hold, vekt 3 kg (fiskevekt).
Hare 4:
Voksen hann i godt hold, vekt 3,8 kg (fiskevekt).
Flått: Det ble funnet skogflått (Ixodes ricinus) på alle fire harene. De fleste ble plukket av skinnet og mengden varierte noe mellom harene (25 til over 100). Hare 2 og 3 hadde flest flått.
Parasitter
(snyltere):
Lungeorm:
Alle harene hadde små
områder med lungebetennelse forårsaket av lungeorm. Hare 2 hadde de største
forandringene, mens hare 1 og 3 hadde små forandringer. Slike forandringer er
vanlige å finne på hare her i landet og gir vanligvis ikke sykdomsproblemer.
Innvollsorm:
Det ble ikke påvist innvollsorm i tynntarmen hos harene.
Koksidier:
Det ble funnet svært små mengder av koksidie-egg (oocyster av Eimeria) i
avføringen hos alle harene.
Bakterier: Lunge, lever, tarm og beinmarg fra alle harene ble undersøkt for bakterier. Det ble ikke påvist sykdomsfremkallende bakterier i disse prøvene. Spesielle undersøkelser for bakterien som forårsaker harepest (tularemi, Francisella tularensis) og for salmonella-bakterier var også negative hos alle harene.
Andre funn: Hare 4 hadde flere knuter i huden på nakken der det satt fast flått. Mikroskopi av hudsnitt fra dette området viste tydelig betennelse i huden. De andre harene hadde også hudbetennelse i områder der flått var fastsugd og på ørene.
Konklusjon: Med unntak av lungeorm som er svært vanlig å finne på hare her i landet, så var de undersøkte harene lite befengt med innvendige parasitter (snyltere). Det ble ikke påvist smittsomme bakterielle sykdommer. Våre undersøkelser viser at hos hare forårsaker flått betennelse i huden rundt der de har sugd seg fast.
Harene vil bli undersøkt for flått-bårne sykdommer. Disse analysene vil bli foretatt etter nyttår. Resultatene vil bli formidlet dere når de foreligger.
Takk for
godt samarbeid om feltinnsamlingen!
Med hilsen
Turid Vikøren
veterinær, seksjon for vilthelse
Prosjekt Hare.
Rapport pr. 15.03 2008
Innsendte harer:
Det ble i 2007 sendt inn
12 harer til veterinærinstituttet. Tilbakemeldingene viser at 3 av harene
sannsynligvis var døde av skade eller påkjørsel. To av harene hadde betydelige
mengder egg av koksidien Eimeria spp i tarmene. Dette utvikler seg etter
hvert til parasitter og bakteriesykdom. Harene får magesyke å dør. Dette er
ganske likt det som skjer med sau, selv om det ikke er den samme bakterien.
Flere av harene hadde infeksjon av lungeorm, men det er ganske vanlig på hare.
Det som går igjen på de fleste harene er avmagring. Det ble
ikke funnet mye flått på disse harene, men det ble påvist infeksjon i bitsårene.
I 2007 var det lite flått i noen av de områdene harene ble funnet. Undersøkelse
av flåttbårne sykdommer på disse harene som er sendt til Veterinærinstituttet er
ikke ferdig.
Hare skutt på øyer:
Under ledelse av Veterinærinstituttet ble det under feltarbeid skutt 4
harer på øyer utenfor Kristiansand og Lillesand. Hovedhensikten med dette var å
finne ut om harene hadde flåttbårne sykdommer da det som kjent er mye flått på
de fleste øyene på Sørlandskysten. En av harene hadde over 100 flått på seg, og
det var mye infeksjon i bitt sårene. I en foreløpig rapport fra
Veterinærinstituttet ble det opplyst at det ikke ble funnet bakterier av flått
på disse harene. En mulighet kan være at harene etter hvert har opparbeidet seg
immunitet mot flåttbærende sykdommer.
Det som er spesielt er at tre av disse harene var i godt hold, mens en var i
middels hold. Alle disse harene var voksne med vekt på henholdsvis 4,1 - 3,8 -
3,8 og 3,0 kg. Atskillig tyngre en de andre harer som er sendt inn. Det ble
funnet små mengder av koksidier egg (Emeria) hos alle harene.
Plan for 2008:
Veterinærinstituttet er interessert i å få inn flere harer til
undersøkelse. Vi håper da å få inn så mange harer at en kan finne ut litt mer om
hvorfor harene er så tynne og ikke minst om de små hareungene dør av flåttbårne
sykdommer. Det er derfor uhyre viktig at det blir informert om hvem som tar imot
døde harer.
Erfaringer fra 2007 er at der kontaktpersonene samlet gikk ut til avisene fikk
vi inn de fleste harene.
Informasjon om prosjektet og kontaktpersoner vil komme i neste nr. av
Harehunden, i SHK´s medlemsblad og Vest-Agder JFF´s medlemsblad.
Vi håper at alle kontaktpersonene vil fortsette og prøve å gjøre prosjektet så
kjent som mulig.
Utvidelse av prosjektet:
Med bakgrunn i at de fleste harene som er blitt sendt inn i 2007 var
avmagret, er det ønskelig å se nærmere på beiteforholdene og næringsgrunnlaget.
Flere aktive harejegere planlegger nå å sette i gang tiltak som kan bedre
beiteforholdene. Forsker Hans Chr. Pedersen i prosjektgruppa ser nå mulighetene
av å få til et opplegg for å kartlegge og forske på noen av disse tiltak.
Rapport fra Veterinærinstituttet datert 25.03.08
Flått: Det vart registrert flått på 4 av harane. (NB! varierande kor grundig pelsen er blitt gjennomgått mtp å finna flått)
Anna: Varierande grad av lungeormknutar i lungevevet vart påvist hjå mange
av harane. Infeksjon med lungeorm (Protostrongylus
pulmonalis) er vanleg hjå hare over heile landet, og har vanligvis lita
helsemessig tydning. Koksidiar (Eimeria
sp.) vart i varierande grad påvist i tarmen, men berre unntaksvis i store
mengder.
Konklusjon: Dei obduserte harane har med eitt unntak vore avmagra eller i knapt middels hold. Vi har påvist varierande grad av parasittbelasting, men har ikkje grunnlag for å påstå at dette er unormalt i høve til hare i andre delar av landet. Vi har ikkje påvist spesielle smittsame sjukdommar som vi veit førekjem hjå hare. Nokre av harane har hatt skogflått på seg.
Granskingar for flåttbårne sjukdommar er førebels ikkje gjennomført på dei 12
harane mellom anna pga. at ein del metodane førebels ikkje er heilt etablert ved
Veterinærinstituttet og at det for tida er mangel på midlar/personell til å
utføra analysane.
Jakta materiale: I tillegg til dei 12 harane som vart funne daude og sendt inn til obduksjon, blei det teke ut 4 harar ved jakt i midten av oktober. To vart skotne i Kristiansand (Oksøy) og to i Lillesand (Ramsøy og Nibe). Tre vart vurdert til å vera i godt hald og ein til å vera i middels hold. Alle desse hadde skogflått på seg i varierande grad. Blod frå desse fire harane er analysert for Borrelia og alle var negative.
Håpar dette var ei grei orientering om det vi har funne på hare samla inn i samband med hareprosjektet Agder i 2007. Ei oppsummering av dei 5 første harane vi fekk inn til obduksjon ligg på Sørlandets Harehundklubb si heimeside, samt anna info. Eg sender kopi av denne e-posten til Hareprosjekt Agder ved Øystein Jensen slik at dei er orientert.
Med helsing
Turid Vikøren
Veterinær, Dr.scient
Seksjon for vilthelse
Veterinærinstituttet
Postb. 8156 Dep.
0033 OSLO
Forskningsprosjekt hare i 2008:
Forprosjektet gjennomført i 2007 har kommet opp med en del interessante funn og ideer for videre forskning på hare. Den videre aktiviteten kan deles opp i to delprosjekt som legger hovedvekt på; 1) Flått, flåttbårne sykdommer og dødelighet hos hare, og 2) relasjon mellom habitatbruk og -tilgjengelighet og harebestandens størrelse. Imidlertid vil disse to delprosjektene ikke ha klart avgrensede problemstillinger, men også kunne ha betydelig overlapp.
Delprosjekt 1:
Innsendelse av døde harer
til Veterinærinstituttet skal fortsette som tidligere. Vi ønsker å finne ut mer:
·
Om harene er like magre i 2008.
·
Om harene dør eller er immune mot
flåttbårne sykdommer.
·
Om hareungene overlever betydelige
flåttangrep?
·
Om andre dødsårsaker/sykdommer som
forårsaker dødelighet på hareunger og voksne harer.
·
2 av 5 harer innsendt i 2008 hadde
mye flått. En av disse var en mager hann på 2,8 kg, som døde av
parasittsykdommen Toksoplasmose.
Dette er en parasitt som spres fra katter.
Delprosjekt 2:
Med bakgrunn i at harene som ble innsendt i 2007 var så magre er det ønskelig om det kan finnes en årsak til dette. For å se nærmere på beiteforholdene/næringstilgangen/habitatbruk er det lagt ut 20 forsøksfelter, hvor av cirka 15 vil bli undersøkt i første omgang. Tiltak som er gjort i disse feltene er nedslåing av gammel røsslyng, blåbærris og gress, og brenning av gammel vegetasjon. I tillegg er det blitt laget viltåkre. Foreløpige undersøkelser vil bli knyttet til:
Styreleder:
Hans Bringsdal
Stoveland
4519 HOLUM
Tlf :
38 26 72 32
Forskningsleder:
Hans Chr. Pedersen (NINA)
Tungasletta 2
7074 TRONDHEIM
hans.pedersen@nina.no
Materiale fra skutte harer - nærings - og reproduksjonsundersøkelse
I forbindelse med pågående hareundersøkelser på Sørlandet har flere av de innsendte harene vært avmagret. Magre harer kan indikere et beiteproblem og for å undersøke dette nærmere er vi derfor interessert i å få inndata fra skutte harer. Harene bør være skutt i løpet av september-oktober.
Vi er derfor interessert i data fra 5 forsjellige lokaliteter, nemlig; 1) Kristiansand-Lindesnes (fastlandet), 2) Evje-Bygland-området, 3) Valle-Hovden-området, 4) Østerdalen (Stor-Elvdal event. Rendalen/Engerdal), og 5) Lierne-området.
For skutt hare som inngår i
undersøkelsen trenger vi informasjon om; 1) hvor haren er skutt (gjerne UTM), 2)
når den er
skutt
(dato), 3) helvekt (før utveiding) 4) bakfotlengde (se tegning), og kjønn.
Helvekt
(eks. 3,15 kg) kan enkelt tas med ei fiskevekt eller lignende og bakfotlengde
(eks. 7,2 cm) med en tommestokk. Bakfotlengde er fra tåspiss til hæl som vist på
tegninga nedenfor.
Fra hver av de 5 lokalitetene trenger vi data fra minimum 10 harer, helst voksne eller store ungharer, men data fra småhare er også av interesse.
I
tillegg til den generelle informasjonen nevnt over trenger vi harensinvoller,
fra mellomgulv til anus,og helst ett av frambeina (for aldersbestemmelse).
Invollene fjernes ved at det kuttes over like under mellomgulvet og kuttes så
tett inntil anus som mulig. Det ene frambeinet
kappes i skulderleddet slik at overarmen også blir med (se tegning).
Innvoller og frambein legges i plastpose og merkes med et ID-nummer som du
selv velger, men som kan knytte prøven til de øvrige data som er nevnt over.
Prøven kjøles ned til den kan fryses og oppbevares deretter frosset til levering
er avtalt med en av kontaktpersonene nevnt nedenfor.
Tilleggsinformasjon om skutt hare.
Dersom du ikke har vekt med på skogen kan du gå frem slik:
* Du kan gi hunden hjerte, lunger og blod.
* Veie haren hjemme før du tar ut innvollene og forbenet.
* Innvollene og forbenet legges i en plastpose for oppbevaring i en fryser.
' Hver plastpose merkes med et nr. og navn som de øvrige notatene.
* Under oppgitt vekt er det viktig at det kommer frem om det er med eller
uten hjerte og lunger.
Harenes innhold med notater oppbevares til det blir gitt beskjed om innsamling/levering. Kan leveres til undertegnede og på medlemsmøte i Kvinesdal 18. november eller medlemstreffet i Søgne 25. november.
Prosjektledelsen
takker for den interesse og velvilje som er vist for denne innsamlingen.
Lykke til med jakta !
For prosjektstyret
Hans Bringsdal
Informasjon kan sendes i e-post til hans.pedersen@nina.no eller til Hans Chr. Pedersen, NINA, Tungasletta 2, 7485 Trondheim eller på tlf 73801464, eller til Hans Bringsdal, Stoveland, 4519 Holum eller på tlf 38267232.
Hareprosjektet på Agder – oppsummering av obduksjon av harar ved Veterinærinstituttet i 2008
Veterinærinstituttet, Seksjon for vilthelse, mottok totalt 11 harar til obduksjon frå Agder i 2008:
Dødsårsak (hovudfunn):
Toksoplasmose er
ein akutt sjukdom hjå hare som vert årsaka av Toxoplasma gondii. Dette er
ein eincella parasitt (snyltar) som har kattedyr (huskatt og gaupe) som
hovudvert. Katt blir vanlegvis smitta med parasitten i ung alder og skil ut
store mengder smittestadium (oocyster) i avføringa i ein kort periode. Desse
oocystene blir spreidd i miljøet og kan overleva i naturen i opptil to år.
Planteetarar vert smitta ved tilfeldig opptak av desse smittestadia i lag med
fôret eller drikkevatnet. Hare er spesielt følsam for parasitten og utviklar
akutt sjukdom i form av betennelse i indre organ med dødeleg utgang.
Toxoplasmose er ein relativt vanleg sjukdom hjå hare her i landet.
Skogflått: Det vart registrert flått på 4 av harane og hjå tre av dei var det rikelege mengder. I samband med fastsugne flått, vart det hjå fleire harar påvist knutar i huda med hudbetennelse i nakken og rundt øyrebasis.
Invendige parasittar:
Varierande grad av lungeormknutar i lungevevet vart påvist hjå mange av harane.
Infeksjon med lungeorm (Protostrongylus pulmonalis) er svært
vanleg hjå hare over heile landet, og har vanlegvis lita eller inga helsemessig
tyding. Haren sin lungeorm infiserar berre hare, og hund vert difor ikkje smitta
ved å eta harelunger med lungeorm.
Sparsame mengder koksidiar (Eimeria sp.) vart påvist i tarmen hjå 5 av
harane.
Konklusjon: Med unntak av dei to
tilfella av toksoplasmose, så har vi ikkje påvist alvorleg smittsam sjukdom på
dei innsende harane. Toxoplasmose er ein relativt vanleg sjukdom hjå hare her i
landet, og det var såleis ikkje uventa at den vart påvist hjå hare på Agder. Ein
del av harane var magre. Det vart ikkje påvist tunge infeksjonar med innvendige
parasittar. Nokre av harane hadde rikeleg med skogflått på seg.
Oslo, 5.2.2009
Turid Vikøren
FORSKNINGSPROSJEKT HARE: Rapport 2008
Døde
harer til undersøkelse:
Det ble i 2008
sendt inn 11 døde harer til Veterinærinstituttet for obduksjon og analyse. Her
et utdrag av deres rapport:
Dødsårsak (hovedfunn):
Toksoplasmose er en akutt sykdom hos hare som blir årsaka av Toxoplasma gondii. Dette er en encella parasitt (snylter) som har kattedyr (huskatt og gaupe) som hovedvert. Katt blir vanligvis smitta med parasitten i ung alder og skil ut store mengder smittestadium (oocyster) i avføringen i en kort periode. Disse oocystene blir spredd i miljøet og kan overleve i naturen i opptil to år. Planteeterer blir smitta ved tilfeldig opptak av disse smittestadiene sammen med fôret eller drikkevannet. Hare er spesielt følsom for parasitten og utvikler akutt sykdom i form av betennelse i indre organ med dødelig utgang. Toxoplasmose er en relativt vanlig sykdom hos hare her i landet.
Flått:
Det var flått
på 4 av de døde harene. Veterinærinstituttet tok vevsprøver (lever, nyre, milt,
hjerne, blod, beinmarg og hud) av harene og oversendte prøvene til stipendiat
Vivian Kjelland, Universitetet i Agder for undersøkelse av borrelia. Det ble
funnet borrelia bakterie i huden/bittsårene til 3 av de 4 harene, men ingen av
vevsprøvene hadde borrelia bakterie. Det er enda for tidlig å si om harene er
immune for denne bakteriesykdommen. Derfor vil innsending av døde harer til
Veterinærinstituttet fortsette. Veterinærinstituttet har selv analysert prøvene
mot flått bakterien Ana Plastma (vanlig på sau), men har ikke funnet noe på
harene til nå.
Det er interessant å ta med at det er blitt fortalt om flere døde harer fulle av
flått. Det er mye som taler for at en kombinasjon av blodtap og infeksjon i
bittsårene kan være dødsårsak hos mange harer, ikke minst på hareunger.
Kroppsvekta var på de døde harene, som i 2007, relativt lav. Vekta på de voksne harene (3stk) var 2,8 kg, 2,8 kg og 2,9 kg. Normal vekt på voksne harer er cirka 3,5 kg. Ungharene veide fra 1,6 kg til 2,3 kg. Noen av harene var magre.
Forskingsprosjekt hare i 2008-2009.
Forprosjektet gjennomført i 2007 og 2008 har kommet med en del interessante ideer for videre forskning på hare. Den videre forskningen er delt opp i to delprosjekt som legger hovedvekt på:
Imidlertid vil disse to delprosjektene ikke har klart avgrensende problemstillinger, men også ha betydelige overlapp.
Delprosjekt 1:
Innsendelse av døde harer til Veterinærinstituttet skal fortsette som tidligere. Vi ønsker å finne ut mer:
· Om harene er like magre i 2009 som de to foregående år?
· Om harene dør av eller er immune mot flåttbårne sykdommer.
· Om harene, spesielt ungene, overlever betydelige flåttangrep?
· Om andre dødsårsaker/sykdommer forårsaker dødelighet på hare?
Delprosjekt 2:
Med bakgrunn i at harene som ble innsendt i 2007 og 2008 var så lette og magre, er det ønskelig om det kan finnes en årsak til dette. For å se nærmere på beiteforholdene/næringstilgangen/habitatbruk ble det i 2008 lagt ut 20 forsøksfelter. Tiltak som ble gjort i 2008 i de fleste feltene var nedslåing av gammelt gress, røsslyng og blåbærris, samt brenning av gammel vegetasjon. I flere av feltene har det pågått stripebrenning gjennom flere år. Det er også kommet til felter hvor det går villsau på beite. Noen av de mest interesserte har også laget viltåkre. Det blir spennende å se om noen år om bestanden vil ta seg opp omkring disse feltene. Det har foreløpig ikke lykkes å få studenter til å foreta registrering og annen undersøkelse i forsøksfeltene. Det er nå sendt ut instruks- og registreringsskjema m.v. til de som har stått for opparbeidelsen av de forskjellige feltene med forespørsel om å foreta registrering og opptelling av skittperler fra hare. 16-17 av de utlagte feltene er aktuelle.
I selve tiltaksfeltene blir det lagt ut 10 registreringsflater med en radius på 1 meter. Samme opplegg med 10 registreringsflater skal legges ut i nærheten der det ikke er gjort tiltak med vegetasjonen. I alle sirklene skal det telles skittperler nå i vår og til høsten. Det samme skal gjentas til neste år osv.
Dersom forskningen får tak i studenter, vil det bli gjort ytterligere registreringer i de samme feltene.
I 2008 ble det samlet inn mageprøver og måling og veiing av skutte harer. Dette for å sammenligne prøvene fra Sørlandsharene med harer fra andre kanter av landet. Ingen harer ble dessverre skutt innen tidsfristen i kystområdene på Sørlandet, men det ble skutt 7 harer til dette formålet i Evje & Hornnes, Bygland og Valle. Fra andre kanter av landet er det kommet inn cirka 20 harer/mageprøver etc.
Det vil bli laget en mer omfattende rapport om forskningsprosjektet: NINA MINIRAPPORT XXX Framdriftsrapport for Prosjekt hare 2007-2009. Den vil om ikke lenge kunne finnes på: www.nina.no eller Sørlandets Harehundklubbs hjemmeside: http://shhk.net/
| Leder for
Forprosjektet: Hans Bringsdal Stoveland 4519 HOLUM Tlf: 38 26 72 32 |
Forskningsleder: |
Prosjektet vil selvfølgelig koste og det er foreløpig satt
opp et budsjett på kr. 90.000
Samtlige kommuner i Aust og Vester Agder er det søkt om kr. 5000 for støtte til
prosjektet.
Vi oppfordrer også alle som er interessert i å støtte prosjektet anledning til å
bidra.
Konto nr. for prosjektet er 2880.14 26192
Sørlandets Harehundklubb og Aust-Agder Harehundklubb har vær stilt en garanti på Kr.15.000,- til prosjektet.
De som til nå har bidratt med midler til Prosjektet Hare er følgende:
|
Tilskudd i 2007 |
Tilskudd i 2008 |
||
| Farsund Kommune Hægebostad Kommune Tvedestrand Kommune Flekkefjord Kommune Fylkesmannen i V-Agder Fylkesmannen i A-Agder Lyngdal Kommune Kvinesdal Kommune Froland Kommune Mandal Kommune Vegårdshei Kommune Finskstøverforeningen Norge Sirdal Kommune Jarleif Stålesen |
Kr. 2000 Kr. 2500 Kr. 5000 Kr. 5000 Kr. 5000 Kr. 5000 Kr. 1000 Kr. 5000 Kr. 2500 Kr. 5000 Kr. 1000 Kr. 5000 Kr. 5000 Kr. 250 |
Dunker-ringen Vest-Agder JFS Hægebostad Kommune Kvinesdal Kommune Mandal Kommune |
Kr. 5000 Kr. 5000 Kr. 5000 Kr. 5000 Kr. 5000 |